Ta vare på deg selv
Ta vare på den syke
Ta vare på familien
Ta vare på barna
Kursportal_knapp
Kursportal_knapp_hover
04. mars 2022

Når barn fra Russland og Ukraina går på samme skole

– Elevene kan fort bli bærere av de voksnes konflikter. Dersom russiske og ukrainske barn går på samme skole, må de voksne følge ekstra godt med på dialog og atferd.
taylor-wilcox-4nKOEAQaTgA-unsplash
Det sier psykologspesialist Klara Øverland, førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret (FILIORUM, Selma, OTB) ved Universitetet i Stavanger og spesialrådgiver ved RKBU-Vest Norce.


Følelsesmessige reaksjoner

– Barn som kommer fra krigsområdene, har det spesielt vanskelig nå. Mange har slektninger og familie i Ukraina og Russland og er naturligvis redde. Følelsesmessige reaksjoner i klassen kan oppstå, noe det må gis rom for. Det er utrolig viktig at vi støtter dem i denne vanskelige tiden, fortsetter hun.
 
Hun vet at mange barnehager og skoler er opptatt av å ivareta foreldre og barn fra disse landene på en spesiell måte. Solidaritet er et viktig begrep.
 
– De ansatte i skoler og barnehager blir spesielt viktige når elever har det vanskelig. De er stabile, trygge voksne som barna møter hver dag, og får derfor en spesiell rolle når det gjelder å informere barna og snakke med dem om krigen som foregår. De er også ofte i jevnlig kontakt med foreldrene, og kan følge opp vansker som måtte oppstå med tilpassede tiltak. Hvis du eller barna strever med tanker og følelser i forbindelse med krigen eller vanskelige hendelser, er det viktig å være i dialog med de ansatte i barnehagen eller skolen, oppfordrer hun.

 

Følelsesmessige reaksjoner i klassen
kan oppstå, noe det må gis rom for.


Levende bilder på sosiale medier

Øverland påpeker at skolen skal være et trygt sted for alle. Den pågående konflikten vekker til live vanskelige tanker hos både barn og voksne, noe skoleledelsen må være ekstra oppmerksomme på.
 
Norske helsesykepleiere har fått informasjon om at sosiale medier, som TIK Tok, får inn direkte videoer fra krigen.
 
– Elevene er uforberedt på å få inn direkte bilder, noe som også kan oppleves skremmende. Å snakke med elevene om å begrense nyheter og bilder fra krigsområdene, er viktig. Barn bør ikke se dette, i hvert fall ikke alene, og det er ikke slik at vi som voksne heller må se på alt som strømmer inn, påpeker psykologspesialisten.

 
Trenger du noen å snakke med? 

Noen av oss har ekstra grunn til bekymring for situasjonen i Ukraina, Russland og Øst-Europa generelt. De som har venner og familie, eller tilknytning til denne regionen, kan trenge ekstra omsorg og støtte nå. Er du bekymret for noen du kjenner, kan du kontakte Pårørendelinjen på tlf. 90 90 48 48, eller via chatten vår.

Voksne med flyktningbakgrunn, krigserfaring eller andre traumer, kan oppleve ekstra uro og retraumatisering i disse dager. Hvis du, eller noen du kjenner, trenger hjelp og støtte til å håndtere situasjonen, går det an å ringe Hjelpetelefonen Mental Helse på tlf. 116 123 eller Alarmtelefonen for barn og unge på tlf. 116 111. Disse hjelpetelefonene er døgnåpne.
Ellipse%2035
Bethi
Tekst:

​Bethi Dirdal Jåtun

Journalist
Tilbake_pil
Tilbake
printer
Skriv ut