Volda i bunnen av landsomfattende naturvernsundersøkelse
Pestroten som en gang var en uskyldig hageplante har forvillet seg og tar nå over all vegetasjon. Med tverrmål på opptil en meter blir det skygge nede på bakken, og fortrenger alle andre arter fra å slippe til.
Det der en gang pleide å være et mangfold av arter er nå blitt en monokultur.
- Volda kommune fraskriver seg ansvaret for naturforvaltning på lokalt nivå på grunn av manglende fagkompetanse.
Det mener Knut Festø som er lokallagsleder for Naturvernforbundet i Ørsta og Volda. Han tror dette er noe av grunnen til at Volda havner i bunnen av en landsomfattende undersøkelse som ser på kommunenes ivaretakelse av miljøsaker.
- For å skape en god dialog er en nødt til å snakke det samme språket, og derfor er vi avhengig av fagpersoner i kommunen som sitter med kunnskap innenfor biologi og naturforvaltning, sier Festø.
Lite imponerende
Naturkampen er en statistikk utarbeidet av miljøorganisasjonen SABIMA som har samlet tilgjengelige naturdata fra landets kommuner. Der er kommunene rangert etter 13 indikatorer, eller valg de har gjort, som påvirker naturmangfoldet. Helt ned mot bunnen av rangeringen, finner vi Volda på en lite imponerende 342. plass. Volda skårer i tillegg dårligst av alle kommunene i Møre og Romsdal.
- Naturen er sårbar og kan ikke snakke for seg, på samme måte som sårbare mennesker ikke kan. Naturen krever derfor at noen har naturvernbrillene på og ser problemene. En må ha kunnskap om hva en skal se etter, sier naturvernslederen.
Fremmede arter
Ett av de 13 punktene Volda skårer dårlig på, er å stanse spredningen av fremmede plantearter. Festø forteller om en episode der lokallaget i naturvernforbundet gjorde kommunen oppmerksom på spredning av parkslirekne, som er en svært aggressiv plante.
- For ett år tilbake skulle kommunen bruke en jordhaug i Volda sentrum for å planere rundt en ny elveforebygging. Jorda som da ble til overs, skulle istedenfor brukes for å pynte området videre langs elven ved Volda sentrum.
Han forteller at jorda inneholdt små rester av denne planten, som med sine krypende jordstengler sprer seg utrolig lett. Kun en liten bit på størrelse med en fingernegl kan gi opphav til nye planter.
- Dette gjorde vi anleggsansvarlige i kommunen oppmerksomme på. Vi fikk beskjed om at de hadde tatt hånd om saken og fraktet jordmassen vekk, sier Festø. Det de ikke var klar over, var at all rotmassen må fjernes meget grundig for å forhindre spredning, eller en må bruke gift. Dersom dette ikke blir gjort ordentlig, vil planten fremdeles spre seg.
- I dag ser vi konsekvensene av dette og nye skudd av Parslirekne viser seg utover hele området, sier Festø.
Han legger til at arten som for kun noen tiår tilbake ikke fantes i Norge, i dag er blitt en dominerende plante i floraen i vårt område.
- Dersom planten skulle spre seg videre bortover Elvadalen, som er en perle av en naturkorridor i Volda sentrum, ville det være en katastrofe i våre øyne. Det er noe med landskapet som da vil fremstå helt annerledes, fortsetter han.
- Må håndtere dette bedre
Jørgen Vestgarden er avdelingsleder for utvikling i Volda kommune. Han forklarer at da de ble gjort oppmerksomme på risikoen ved å flytte jordhaugen, tok de dette videre med de ansvarlige for prosjektet i kommunen.
- De skulle ta tak i problemstillingen, men om dette ikke er gjort grundig nok må vi se på hvordan vi kan håndtere dette bedre, sier Vestgarden til Nærnett.
I dialog
Festø mener en positiv utvikling innenfor miljø er avhengig av at det finnes kompetanse på dette i kommunen. Han forteller at nabokommunen Ørsta har opprettet en klar fagetat som gjør forståelsen for slike saker enklere. Han understreker at Volda er et område med store og unike naturverdier, og at det derfor hviler et ekstra ansvar på kommunen for å ivareta denne ressursen. Han tror mangel på politisk press og fokus fra politikerne sin side kan være årsaken til at dette ikke er blitt prioritert.
Aktuell sak
Et annet eksempel Festø trekker frem er hvordan manglende kompetanse påvirker kommunens saksbehandlingen. Oppdrett av torsk i Voldafjorden er en typisk sak.
-Forrige søknad som kom til Volda kommune handlet om et oppdrettsanlegg i Alida. I vedtaket fra kommunen var det kun en problemstilling, og det gjaldt rasfaren ifra Lidaveten ned mot anlegget. Utenom dette hadde de ingenting å bemerke, og sendte den derfor videre til fylket, sier han.
Lederen mener kommunen på denne måten fraskriver seg et ansvar for naturforvaltning på lokalt nivå.
- Økologien og naturen i sjøen er en del av kommunen sitt areal, og de har et selvstendig ansvar for å mene noe om dette arealet. Flere kommuner i Møre og Romsdal har behandlet tilsvarende søknader på en helt annen måte, poengterer han.
Grundig prosess
Avdelingsleder Jørgen Vestgarden forklarer at det er Møre og Romsdal fylkeskommune som gir tillatelse til å opprette nytt oppdrettsanlegg. Plasseringa av anlegget er i tråd med Volda kommunes plan for området. Ifølge Vestgarden er planen utformet etter en grundig prosess, i samarbeid med aktuelle myndigheter og aktører - også Naturvernforbundet.
Fremmedartslista (tidligere 'Norsk svarteliste') er en oversikt over innførte arter som er vurdert til å utgjøre en høy økologisk risiko. Det vil si at de kan fortrenge andre arter som vi ønsker å ta vare på. Totalt er det påvist 1719 fremmede planter i Norge, noe som utgjør omtrent halvparten av alle planter i Norge. (Store norske leksikon)
- Vi må være ærlige på at vi ikke har nok folk til å jobbe med dette, og vi skulle gjerne hatt mer kompetanse om natur og miljø, sier Regine Solberg Aklestad, planlegger i Volda kommune.
Hun mener årsaken er et stramt budsjett. Kommunen har ikke råd til å ansette fagpersoner som sitter med spesialkunnskap innenfor alle type fagområder. Derfor kan det være en like god løsning å heve kompetansen til alle som jobber med planlegging i kommunen.
Samarbeid mellom kommunene
Lokallagsleder Festø mener en god tanke hadde vært om Volda hadde hatt en interkommunal etat i samarbeid med Ørsta. På samme måte som kommunene samarbeider om barnevern, brann og helse, kan de også samarbeide om naturvern.
- Kommunen burde være så sterk at de har en god fagbemanning på naturvern. Da har de minst en kompetent fagperson pluss kontorteknisk personale, sier Festø .
- Det er fort gjort å tenke seg at det finnes større problemer rundt om i verden enn at noen grønne vekster gror i sentrum, men i det store bildet er tapet av naturmangfold en like stor trussel for klodens fremtid som klimakrisa. Det er naturen alt hviler på, poengterer han.
- Da er lokalnivået nødt til å være lydhøre fra de føringene som kommer i fra regjeringen og FN. Det blir for enkelt å snu ryggen til og si at vi har nok med å tenke på sykehjemsplasser og skolestrukturer. Det er her naturen er, og det er her jobben må gjøres, avslutter Festø.
Positive til samarbeid
Vestgarden forteller at det ikke er satt i gang noen prosess om samarbeid mellom kommunene, men at det er noe de stiller seg positive til.
- Vi er generelt positive til samarbeid på forskjellige fagområder, også da natur og miljø, avslutter han.
Jørgen Vestgarden (Foto: Volda Kommune)
